Prosjektet tar utgangspunkt i den tradisjonelle revegården som en del av Hallingdals industrihistorie, men er samtidig utviklet som et fleksibelt utstillingsrom for kunst, kultur og refleksjon. Bygget fungerer både som et formidlingsrom og en arkitektonisk installasjon, der det historiske uttrykket er videreutviklet til en ny, samtidsorientert opplevelse.

Den arkitektoniske strukturen refererer til de lettreisede revegårdene som historisk har preget regionen: en smal midtgang, konstruksjoner hevet over terrenget og en lett ramme av treverk. Disse karakteristiske grepene er gjenskapt og transformert til romlige elementer som leder besøkeren gjennom historien, materialene og tematikken. De tidligere burseksjonene er tolket som separate soner for kunst, objekter og installasjoner, som gradvis åpner for nye perspektiver.

Bygget er uisolert og preget av et direkte forhold til lys, vær og omgivelser. Naturlig lys fungerer som den primære lyskilden og gir utstillingen en særegen atmosfære som forandrer seg gjennom døgnet og sesongene. Helheten skaper et bygg som både formidler lokal industrihistorie og rommer nye kunstneriske uttrykk — et landskap av minner, dokumentasjon og samtidskunst i én og samme konstruksjon.